KARTLEGGINGSVERKTØYET EuroADAD

EuroADAD er ungdomsvarianten av Addiction Severity Index (ASI) som ble brukt i kost/nytte studien som er gjengitt i SIRUS-rapport nr. 4, 2003 (Melberg, 2003). ADAD står for Adolescent Assessment Dialogue, tilnærmet oversatt som samtale for vurdering av ungdom, og er et standardisert og semistrukturert intervju. ADAD ble utviklet i USA i 1989 av Al. S. Friedman, Arlene Terras og David Öberg. ADAD ble som ASI opprinnelig laget med tanke på utredning av personer med rusproblemer, men det har vist seg å være egnet også for utredning av andre problemområder. ADAD måler ikke avhengighet i forhold til rusbruk, men frekvens i bruk og konsekvenser. Den europeiske varianten av ADAD ble ferdigstilt i 2002, og heter EuroADAD. En norsk utgave ble oversatt og tilrettelagt i 2003-2004.

EuroADAD kartlegger sju livsområder: Fysisk helse, skole, sosialt, familie, psykisk helse, kriminalitet og alkohol/narkotika. EuroADAD er konstruert ut fra en faglig erkjennelse av at rusproblemer ofte er ett element i et omfattende problemkompleks, og at det er nødvendig både å kartlegge og arbeide med ulike elementer i problembildet for å gi hensiktsmessige intervensjoner. EuroADAD omfatter både indirekte og direkte risikofaktorer. Indirekte risikofaktorer opptrer medierende, og er for eksempel antall flyttinger, foreldres rusmisbruk og foreldrenes sosialøkonomiske status. Faktorer som anses som direkte risikofaktorer i forhold til utvikling av rusmisbruk er blant annet psykiske vansker, vold, overgrep, skoleproblemer og antisosiale vennenettverk. EuroADAD er utviklet for bruk til behandlingsplanlegging, organisasjonsutvikling og forskning.

IMPLEMENTERINGSPROSESSEN

ASI ble brukt på Stiftelsen målgruppe i SIRUS-rapport nr 4, 2003: Hvilken nytte, for hvem og til hvilken kostnad?  I forhold til vår målgruppe opplevde vi at verktøyet hadde noen mangler i forhold til at det var innrettet mot voksne, men det var likevel relevant i og med at det ikke kun forholdt seg til atferd, men hadde et eget fokus på rus.

I 2003 var vi på utkikk etter et kartleggingsverktøy som kunne brukes i behandlingsplanlegging og som samtidig kunne brukes i forskningssammenheng. Vi så etter et verktøy som hadde en helhetlig tilnærming, fokus på rus og som kunne brukes av personer med sosialfaglig utdanning. Vi ble oppmerksom på den svenske versjonen av EuroADAD som Statens Institutionsstyrelse (SIS) bruker på sine behandlingshjem for ungdommer. Så da Grethe Lauritzen ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)og Heid Nøkleby (Tyrili FoU) tok kontakt og lurte på om vi var interessert i å bruke en norsk versjon de var i ferd med å utvikle, inngikk vi et samarbeid og meldte oss på kurs for å sertifisere medarbeidere i bruk av kartleggingsverktøyet.  

Januar 2004 satte vi opp tre prosjektmål for implementering av EuroADAD. Disse var 1) bruken av ADAD-intervjuene er en integrert del av vår faglige virksomhet og innlemmes i handlingsplanen for hver enkelt ungdom, 2) det er utarbeidet faste årlige rapporter som beskriver problemområdene til ungdommene som plasseres i Stiftelsen og 3) det er opprettet et arkiv med godkjenning for evaluering av behandlingsresultat.

Siden januar 2004 har Stiftelsen gjennomført EuroADAD-intervju med alle ungdommene som blir plassert for langtidsbehandling. Informasjonen blir grunnlag for utarbeidelse av mål og tiltak inn i ungdommenes handlingsplaner. Vi gjennomfører et EuroADAD inntaksintervju ved plassering og et EuroADAD oppfølgingsintervju ett år etter. Administrasjonens fagteam har ansvar for å gjennomføre intervjuet sammen med ungdomsansvarlig for den enkelte ungdom. Det at kartleggingen organiseres sentralt betyr at kun to ansatte gjennomfører intervjuer i Stiftelsen. Vår erfaring sier oss at denne formen for organiseringen har vært utslagsgivende for at vi har lykkes så godt som vi har implementeringsprosessen.  

I 2006 gjennomførte Stiftelsen en undersøkelse blant ansatte som hadde deltatt i enten førstegangsintervju eller oppfølgingsintervju, i alt 28 ansatte. Formålet med undersøkelsen var å finne ut hvilken oppfattning ansatte hadde om kartleggingen generelt, og spesielt i forhold til administrering, gjennomføring og nytteverdi av informasjonen som kommer fram. Resultatet av undersøkelsen fortalte oss at de ansatte i stor grad mente at vårt valg av organisering var hensiktsmessing og at intervjuet ble gjennomført på en god og forsvarlig måte. De ansatte vurdering av intervjuets nytteverdi fortalte oss at de opplevde at ungdommene ga troverdig informasjon og at intervjuet ga en omfattende oversikt over den enkelte ungdom. Nytteverdien av informasjonen i forbindelse med utarbeidelse av handlingsplan ble spesielt vektlagt som høy.

GJENNOMFØRINGEN AV INTERVJUENE

Gjennomføringen av ett EuroADAD-intervju tar pluss/minus 2 timer, og har som formål å gi en sammensatt beskrivelse av ungdommens situasjon. I inntaksintervjuet innhentes informasjonen i forskjellige tidsvindu: Tidligere i livet, det siste året og den siste måneden. De forskjellige tidsvinduene er et redskap for å sortere ungdommens personlige tidslinje. Samtidig gir de en forståelse av utviklingen i et historisk perspektiv, der tidligere hendelser og nåværende status gir innblikk i hvilken grad og hvor lenge ulike problemer har vært aktuelle. Selv om intervjumalen er delt opp i sju atskilte områder, understrekes det at EuroADAD-intervjuet skal gi et sammensatt bilde av ungdommens livssituasjon (Håndbok 2004). Vi vil da si at det er viktig å se hele intervjuet som en helhet og vektlegge dynamikken mellom de forskjellige områdene i forståelsen og tolkningen.

Intervjumalen har en streng struktur med få åpne spørsmål. I den europeiske versjonen har man valgt å kalle verktøyet en dialog eller samtale med ungdom, for å understreke at det ikke bare skal være en utspørring av ungdommen (Håndbok for ADAD Norge, 2004). Den strenge strukturen kan for ungdommer med kompliserte historier være til hjelp i formidling av opplevelser, men på den andre siden også skape begrensinger i hvilke historier som blir fortalt.

Strukturen og oppbyggingen av intervjumalen er problemfokusert, der ungdommens ressurser stort sett kommer implisitt fram gjennom fravær av problemer.  Det eneste stedet ungdommens resurser kan komme eksplisitt i fokus er det åpne spørsmålet under hvert område der ungdommen kan formidle viktige hendelser (positivt eller negativt) eller informasjon det ikke blir spurt om i intervjumalen. Denne problemfokuserte konteksten vil selvsagt være med på å forme hvilke historier ungdommen forteller om sine liv. I tilbakemeldingsskjemaet skal intervjuer trekke fram både resurser og problemer ungdommen har formidlet under hvert område. Vi vil si at siden intervjumalen er problemfokuset forutsetter det at intervjuer retter et direkte fokus på ressurser for å få fram historier om opplevd mestring og resurser.

Gjennom intervjuet skal ungdommen utforme en profil over opplevde problemer og en profil av vurdering av egne hjelpebehov innenfor hvert område ut fra en firedelt skala. Ut fra dette skal intervjuerne lage en alvorlighetsvurdering i form av en profil. Intervjuernes og ungdommenes profiler trenger ikke å samsvare, men kan være et utgangspunkt for diskusjon ved tilbakemeldingssamtalen.  Intervjumalen ivaretar ungdommens aktive rolle gjennom intervjuets målsetning som er å få fram ungdommens opplevde erfaringer. Intervjumalen gir gjennom profilene ungdommene mulighet til å posisjonere seg i forhold til den behandlingen de er plassert for.

Ut fra intervjuet utformer ungdomsansvarlig et tilbakemelingsskjema. Når skjemaet er utarbeidet gjennomføres det en tilbakemeldingssamtale med ungdommene, der ungdommen får innsyn i den informasjonen og de vurderingene som er trukket ut av intervjuet. Denne samtalen gir ungdommene mulighet til å korrigere informasjonen og komme med eventuell tilleggsinformasjon.  EuroADAD-intervjuet omfavner de samme fokusområdene som handlingsplanen. Tilbakemeldingsskjemaet er et redskap for å overføre informasjonen fra intervjuet over i handlingsplanen. Handlingsplanen skal gjengi ungdommens opplevde hjelpebehov og hva de opplever som viktig i behandlingen.

Etter et år gjennomføres det et oppfølgningsintervju som har den samme strukturen som inntaksintervjuet, men kun spørsmål om hendelser og opplevelser fra det siste året. Oppfølgingsintervjuet måler endringer, og er et utgangspunkt for evaluering og utarbeidelse av ny handlingsplan.  Etter oppfølgingsintervjuet utarbeides på lik linje med inntaksintervjuet et tilbakemeldingsskjema og det gjennomføres en tilbakemeldningssamtale. Fokuset i tilbakemeldingssamtalen er å synliggjøre ovenfor ungdommene de endringene som har skjedd og hvilke utfordringer den står ovenfor. 

EuroADAD OG BRUKERMEDVIRKNING

Ungdommene som plasseres hos oss har fått en begrunnelse for plasseringen av barneverntjenesten og det har blitt utarbeidet en tiltaksplan som formidler barneverntjenestens overordnete målsetning med plasseringen. Begrunnelsene tar utgangspunkt i hva som er akseptabel atferd og hva som er et kulturelt akseptabelt utviklingsspor for ungdom. Målene er ofte kort oppsummert å stoppe den definerte negative utviklingen og føre ungdommene inn på det kulturelt akseptable utviklingssporet.

Ungdommene har ikke nødvendigvis appropriert barneverntjenestens forståelse, noe som kan medføre at ungdommen og barneverntjenesten ikke har en felles forståelse for meningen med tvangsplasseringen. EuroADAD-intervjuene kan ses på som en meningsskapende virksomhet/praksis for å nærme seg en felles forståelse for plasseringen og være til hjelp for ungdommen i å skape mening med plasseringen. Vi bruker intervjuet for at ungdommene skal kunne formidle sin versjon av opplevde erfaringer som har ført til situasjonen de har havnet i. I dette perspektivet kan EuroADAD-intervjuet forstås i en kontekst for forhandling. Hensikten er at ungdommen skal ha en reell innflytelse på resultatet som er handlingsplanen.

Strukturen i intervjuprosessen gir ungdommene både i selve intervjuet, tilbakemeldingssamtalen og utformingen av handlingsplanen muligheten til å reflektere over egen situasjon i den konteksten de lever i. Ut fra forståelsen om at en selvfortelling er en fortelling som er forhandlet fram i en bestemt kontekst, er det viktig å møte disse fortellingene som personlige og unike. I EuroADAD- intervjuet har vi fokus på ungdommens bestrebelser med å skape mening og å skape seg selv i en komplisert og vanskelig kontekst. I et selvskapningsprosjekt ligger aktiviteten å skape seg selv, og man kan analysere hvordan ungdommer skaper seg selv som "jente", "gutt", "barnevernsbarn", eller "ungdommen med rus- og atferdsproblemer", i de relasjonelle kontekstene de befinner seg i.

Vår erfaring er at ulike typer av selvskapningsprosjekt har sammenheng med hvor stor grad av enighet eller uenighet ungdommen har i forhold til plasseringen og i hvilken grad de har akseptert den tvangsutøvelsen plasseringen er.  Typer av selvskapningsprosjekt kan for ungdommer som i liten grad er enig og har vansker med å akseptere tvangsplasseringen være den feilplasserte ungdommen eller den misforståtte ungdommen. 

Selvskapningsprosjektene kan noen ganger være vanskelig å få tak. Livshistoriene til enkelte inneholder ofte kaotiske opplevelser, kompliserte flyttinger og liten grad av voksenkontakt. Ungdommen er ofte i forvirring, og trenger hjelp over tid til å forstå og ta stilling til sitt eget selvskapingsprosjekt. Slike selvskapningsprosjekter kan forstås som den forvirrede ungdommen, ungdommen som ønsker å skaffe seg oversikt eller ungdommen som ønsker å stille spørsmål om det den ikke forstår. Andre ungdommer kan selv om konteksten er tvangsplassering ha et stort eksplisitt ønske om hjelp, og være opptatt av å formidle hva det ønsker hjelp til. Denne typen selvskapningsprosjekt kan beskrives om den aktive ungdommen, den som formidler hjelpebehov eller den ungdommen som eksplisitt ønsker forandring.

Vår metodikk bygger på medbestemmelse, gjennom å legge føringer for at ungdommen aktivt skal være med på å ta ansvar for egen utvikling (Basisdokument Fag og Håndbok). Dette gjenspeiler seg gjennom EuroADAD-intervjuet og ungdommens innflytelse på egen handlingsplan. Vår intensjon med å gjennomføre EuroADAD-intervju er å gi ungdommene et eierskap til behandlingsprosessen gjennom at de blir utfordret til å ta stilling til egne problemer og hjelpebehov. Dette kommer til utrykk i de profilene de skal utforme. Enkelte ungdommer har god forståelse av prosessen fra intervjuet til utarbeidelsen av handlingsplanen. Andre ungdommer har vansker med å se sammenhengen i prosessen fra beskrivelser av problemer og hjelpebehov og utvikling av mål og tiltak, og de trenger flere forklaringer om hensikten med gjennomføringen av intervjuet. For disse kan det også være vanskeligere å få eierskap til handlingsplanen intervjuet resulterer i.  Noen forstår ikke prosessen helt før de ser sine egne beskrivelser av opplevde problemer og ønsker/mål i handlingsplanen, mens i andre tilfeller lykkes vi ikke å skape forståelse av sammenhengen hos ungdommene overhode.  

Vår erfaring er at mange av ungdommene kan ha mistro til at Stiftelsen kan hjelpe dem med det de opplever som problemer og denne mistroen forsvinner ikke under intervjuprosessen. Mistroen må bearbeides ved at de ansatte gjennomfører det de har forpliktet til gjennom handlingsplanen. Ofte vil det da være lurt å ta utgangspunkt i de små konkrete tingene, som for eksempel bestille tannlegetime, og deretter forvente gjensidighet gjennom at ungdommen ivaretar sin tannhygiene. 

Utarbeidelsen av en handlingsplan kan forstås som en kontrakt for behandlingsforløpet.

Hundeide (2006) sier at kontrakter mellom mennesker ofte har en komplementær karakter, hvor hvis den ene definerer seg som den sterke, må den andre definere seg som den svake. En tvangsplassering i henhold til Lov om barnverntjenester er en umyndiggjøring av ungdommen; institusjonen representert ved intervjueren vil dermed fremstå som den sterke, mens ungdommen er den svake part i kontraktforhandlingen. Vi mener derfor det er viktig å unngå at ungdommen kommer i en taperposisjon, men gis muligheter til å ha ansvar og innflytelse over sin egen behandling. Dette understreker viktigheten av å gi ungdommene medbestemmelse og at ungdommene posisjonerer seg som aktive aktører, slik at de innenfor rammene av plasseringen kan teste ut sine egne initiativ og gjennom denne type erfaringer får utvikle tro på egen handleevne.  

EuroADAD KARTLEGGING 2004-2009

Ved bruk av EuroADAD har vi opparbeidet oss mye kunnskap om ungdomsgruppa generelt.  Inntaksintervjuet gir en bred og omfattende beskrivelse av problemområdene hos ungdommene ved inntak, og hvilke utfordringer vi står overfor som behandlere. Oppfølgingsintervjuet gir oss en endringsbeskrivelse (på gruppenivå). Stiftelsen Klokkergården har opparbeidet en database over alle inntaks- og oppfølgingsintervjuene som er foretatt siden januar 2004.

Som beskrevet er EuroADAD et anerkjent og velprøvd verktøy. Vi vil likevel her presentere noen refleksjoner for å redegjøre for kvaliteten på dataene i vår database. I sin vurdering av verktøyets reliabilitet trekker Lauritzen (2007) fram misforståelser av kodeprinsipper som en mulig feilkilde ved bruk av EuroADAD. En mulighet for upålitelige svar kan ligge i at den som stiller spørsmålene ikke uttrykker variablene godt nok. Hun understreker derfor viktigheten av at intervjuerne er godt skolert. Stiftelsen har valgt en organisering der det kun er få personer som gjennomfører intervju. Disse er sertifiserte gjennom kurs, er godt kjent med kodeboka og har gjennomført mange intervjuer. Videre kan ungdommene gi uriktig informasjon av ulike grunner som manglende begrepsforståelse og lav konsentrasjon. Mange av ungdommene som plasseres i Stiftelsen sliter med dette, så for å minimalisere denne feilkilden er det viktig og utforske begrepsforståelsen og ta pauser når ungdommene virker ukonsentrerte. Stiftelsens prosedyrer vektlegger dette. En annen feilkilde er strategiske svar. Ved at ungdommene på intervjutidspunktet er plassert i institusjon på grunn av rus- og atferdsproblemer er denne feilkilden nok mindre enn hvis de på intervjutidspunktet hadde vært i en utredningssituasjon der svarene kunne gi konsekvenser gjennom videre plasseringer. Det at det er våre egne ansatte som gjennomfører intervjuene er likevel med på å øke risikoen for strategiske svar. Kartleggingsverktøyets validitet er ivaretatt gjennom den standardiserte formen, likevel er det sentralt å nevne at det ikke er foretatt noen validitetsstudier på den norske versjonen av EuroADAD. Oppfølgingsintervjuene beskriver en endring som har skjedd i en kunstig kontekst. Den spesielle livssituasjonen ungdommen lever i gjennom fast struktur og strenge grenser gir naturligvis utslag på problematferden. På samme måte gir den oppfølgingen og tilretteleggingen ungdommen får utslag på deres mestring. Refleksjonene over er viktig å legge til grunn når man leser de statistiske analyser fra datamaterialet.

Stiftelsen Klokkergården har de to siste årene presentert deskriptive statistiske analyser fra datamaterialet av inntaksintervjuer som vedlegg til årsmeldingen. Generelt viser analysene at ungdommene melder om relativt få somatiske plager. Plager som søvnvansker, mageonde, hodepine og smerteplagende vansker er derimot høyt representert. Gjennom seksårsperioden ser vi også at forekomsten av ADHD blant jentene stiger. Når det gjelder skole er det generelle bildet at ungdommene har hatt store og omfattende problemer over lang tid med høyt fravær. Samtidig melder de fleste ønske om å ta opp igjen skolen og skaffe seg utdannelse. På det sosiale området melder svært mange av ungdommene om tilknytting til og opphold i antisosiale miljøer med høy forekomst av kriminalitet og rusbruk. Forekomsten av store problemer knyttet til rus i nær familie er generelt høy, og urovekkende stigende over seksårsperioden. Den psykiske helsen ungdommene rapporterer viser mange og omfattende plager, tanker og handlingsmønstre de sliter med. Frekvensen av opplevde krenkelser er likeledes høy. Den kriminelle aktiviteten er høy og omfattende. Vi ser at langt de fleste har omfattende kriminalitet fra svært tidlig alder og dette ser ut til å være nært knyttet til bruken av rusmidler. Det generelle bildet viser at ungdommene har tidlig debut og omfattende rusbruk, 53 prosent hadde brukt alkohol ved 12 års alder og 30 prosent hasj ved samme alder.

EuroADAD intervjuene for 2009 viser små endringer fra tidligere. Over seksårsperioden vi har oversikt over er det en påfallende likhet i problemomfang. De endringene som skiller seg ut er at større andel ungdommer har tidligere institusjonsplasseringer bak seg, 68 prosent i 2004 til 96 prosent i 2009. I tillegg er det en sterk økning av ungdommer som plasseres direkte fra andre institusjoner. For inntakene i 2009 ser vi en lavere score av meldte spiseproblemer hos jentene og færre jenter melder om seksuelt misbruk. Videre ser vi et betydelig fall i forekomsten av ungdommer som har brukt stoff med sprøyte.

EuroADAD viser at våre ungdommer har store belastninger i livene sine, tidlig debut i forhold til rus og ellers meget sammensatte problemer. I vårt arbeid er det lett å overse hva disse ungdommene har vært utsatt for og er preget av. Oversikten tilsier at endringsarbeidet er komplisert og tidskrevende, fordrer strukturerte og godt innarbeidede metoder, samt stødige og godt fungerende voksengrupper. Samtidig er behovet for individualitet og kreativitet i behandling og utviklingsforløp stort. I tillegg må vi ikke glemme at det svært ofte er barn i egentlig forstand vi har med å gjøre.  Dette tilsier at enkle ting som omsorg, humor, glede, lek og opplevelser skal være sentrale elementer i hverdagen. 

EuroADAD OG ET FORSKNINGSPROSJEKT I STIFTELSEN?

Boka til Andreassen startet en omfattende diskusjon hvor kritikerne hevder at institusjonene ikke svarer til de forventningene det er rimelig å stille, de har ikke evnet å forestå nødvendige endringer i ungdommenes liv. I diskusjonene etter boka ble utgitt har mange hevdet at institusjonsbehandling ofte har en negativ effekt på den enkelte ungdom. I tillegg til, eller som resultat av dette, har ønsket om intervensjon i hjemmemiljøene fått en sterkere posisjon.  Til tross for kritikken mot institusjonsplasseringer er det fremdeles stort behov for tilbud til de mange ungdommene som fyller kriteriene i Lov om barneverntjenester. Resultatet av denne diskusjonen er at kravene til institusjonsbehandling har økt, både med hensyn til kostnader og effektivitet.

Vår erfaring og opplevelse er at ungdommer som er til behandling hos oss har positiv utvikling og at endringene er store. Vår kontakt med ungdommer i tiden etter plassering tilsier at endringene er vedvarende. Samtidig er vi klar over at disse opplevelsene ikke nødvendigvis er dekkende for hele ungdomsgruppa. Dette er hovedårsaken til at vi ønsker å gjennomføre en studie, slik at vi kan få påvist og systematisert ungdommenes endringer. 

Tidligere undersøkelser av behandlingstilbud til ungdommer med rus- og adferdsproblemer der blant annet ungdommer fra oss har deltatt, er SIRUS sin kost-nytte undersøkelse og Buskerudprosjektet. SIRUS sin kost-nytte undersøkelse er publisert i SIRUS-rapport nr 4, 2003: Hvilken nytte, for hvem og til hvilken kostnad?  (Melberg 2003). Studien ble initiert av Norges forskningsråd, og hadde et longitudinelt design på behandlingsforskning ut fra et kostnad vs. nytteperspektiv. Klientene ved ungdomstiltakene ble i rapporten beskrevet som den mest belastede klientgruppa både i forhold til oppvekstvilkår, psykisk helse, kriminalitet og vold. Døgnbehandling for denne klientgruppa ble kategorisert som den mest kostnadskrevende. Rapporten kommer samtidig med antagelser om at en slik tung intervensjon likevel kan forventes å være kostnadseffektiv på sikt, hvis tiltakene fungerer i forhold til målsetningene og forebygger lange kriminalitets- og ruskarrierer. Rapporten konkluderer med at for å få svar på dette trengs en oppfølging av klientene over et lengre tidsrom. Helgeland's (2007) studie Unge med alvorlige atferdsvansker blir voksne. Hvordan kommer de inn i et positivt spor? En oppfølgingsstudie over 15 år, tar utgangspunkt i Buskerud-prosjektet. Buskerud-prosjektet var et barnevernprosjekt som skulle utvikle et tilbud til de ungdommene som eksisterende tiltaksapparat sto maktesløse ovenfor, nemlig de med de største problemene. Prosjektet tok i mot 85 ungdommer i perioden 1981-1985 som ble utredet og gitt forskjellige tiltak. Helgeland har fulgt ungdommene i en tidsperiode på 15 år. Målsetningen med studien var å få mer kunnskap om livsløpene til ungdommene med alvorlige atferdsvansker, med hensikt å få økt forståelse for hvilke forhold som har betydning for deres positive utvikling og tilpasning. Helgeland oppsummerer sin studie med at tradisjonelle institusjonsplasseringer ikke lykkes med å snu utviklingen for ungdom med store belastninger og problematferd. Videre sier hennes studie at lokale tiltak der ungdommene bor hjemme har gitt positiv endring kun i de tilfeller hvor det har vært oppfølging fra voksne fra barnevernet i 4-5 år. Forsterkede fosterhjem og ruskollektiver er de tiltakene som i studien har de beste resultatene.

Det er verdt å merke seg at Stiftelsen har ca. 40 ungdommer plassert etter "tvangsparagrafene" i Lov om barneverntjenester. Ingen studier så langt har fokusert spesielt på denne gruppen. En slik studie vil ha relevans sett i forhold til samfunnets tvangsinngrep ovenfor den enkelte ungdom med rus- og atferdsproblemer.  Bruk av tvangsparagrafene er et sterkt signal fra samfunnet om at den atferden ungdommene har vist før plassering ikke aksepteres. Hovedhensikten med tvangsvedtakene er å kunne holde ungdommene i en behandlingssituasjon over tid. Hvordan ungdommene opplever sin egen situasjon ved plassering og den tiden de er plassert på tvang bør være av interesse for både barneverninstitusjonene og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Det synes å være åpenbare gode grunner til å undersøke utviklingen til disse personene også utover selve plasseringstiden.

I løpet av de siste ti årene har det blitt foretatt flere evalueringer av behandlingskollektiv. Edle Ravndal ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) har gjennomgått evalueringer av behandlingskollektiv i rusomsorgen (2007), der hun stiller spørsmålet om de fortsatt har en plass i dagen rusbehandling. De fire brukerundersøkelsene hun referer til er: Skjerfheimkollektivet (Rønningen & Øygard, 2003), Hiimsmoen (Lone, 2003), Tyrili (Frankmotunet) (Rokkan & Brandsberg-Dahl, 2003) og Sollia (Fauske, 2004). To av undersøkelsene er interne (Tyrili og Hiimsmoen), mens de to andre er eksterne, men utført i samarbeid med kollektivene. Ravndal beskriver ungdommen som plasseres i ungdomskollektivene slik:

Ungdomskollektivene rekrutterer en meget belastet gruppe elever med store relasjonsskader og omfattende atferdsproblemer. Minst halvparten legges inn ved tvang, hvilket gjør at de kan hentes inn igjen ved rømminger. Imidlertid synes det som innholdet i behandlingen vektlegges mer enn tvangen. Levefellesskap, samhandling mellom voksne arbeidsledere og elever både i arbeid og fritid, synes å være vesentlige elementer i behandlingsformen.

(Ravndal 2007)

 Videre sammenfatter hun brukerundersøkelsene slik:

Evalueringene viser at de faglige utfordringene i forhold til klientene er store, og kollektivene lykkes ikke med alle. Men samlet sett viser undersøkelsene betydelige bedringer i elevenes rusbruk, arbeid/utdanning, bolig, familie og nettverk. Sammenhengen mellom tid i behandling og utfall på sikt tyder på at behandlingen er viktig, selv om evalueringene primært er resultatundersøkelser flere år etter og ikke undersøkelser som måler effekt av bare behandlingen. Det er med andre ord en relativ positiv oppsummering, som viser at det er mulig å intervenere ovenfor sterkt mistilpasset ungdom på et tidlig tidspunkt for å forhindre utviklingen av en enda mer destruktiv livsstil.

(Ravndal 2007)

Hennes konklusjon etter gjennomgang av fire brukerundersøkelser er at kollektivene forsvarer sin plass i tiltakskjeden.

Den studien vi planlegger å gjennomføre vil kunne gi oss oversikt over utviklingsforløpet til ungdommer som har vært til behandling og opplæring på våre avdelinger i årene 2004 - 2009. Bruken av EuroADAD intervjuene har gitt oss en beskrivelse av hvordan problemomfanget er for disse ungdommene ved inntak.  Videre kan vi gjennom oppfølgingsintervjuene etter ett år beskrive endringer som finner sted under behandlingen. Det vi ikke vet er hvordan denne endringen eventuelt kommer til syne for eksempel ett, to eller tre år etter utskrivning. Prosjektets formål er ikke ment å være en effektstudie, men gi en beskrivelse av utviklingsforløpene til ungdommene.

Det er verdt å merke seg at ingen av etterundersøkelsene ovenfor tar utgangspunkt i et strukturert inntaksintervju. Det har dermed ikke vært gjennomført lignende studie som vårt prosjekt ved noen tilsvarende behandlingsinstitusjoner.  Et forskningsprosjekt bygd på EuroADAD i Stiftelsen vil både være hypotesegenerernede og metodeutvilende, og således ha relevans for oss i vårt daglige arbeid med målgruppa. Stiftelsen har et ønske om å bruke informasjonen i eget utviklingsarbeid, gjennom å se på hva som fremmer og hva som hemmer utvikling. Undersøkelsen kan fortelle oss på hvilke områder og i forhold til hvilke problembelastninger vi må forbedre vårt behandlingstilbud. Større kunnskap om ungdommene og deres endringsprosess vil gi et bedre grunnlag for å øke både presisjonen og kvalitet i behandlingen.

For å kunne gjennomføre studien vil det kreve ressurser, både i form av økonomiske midler og praktisk tid til gjennomføringen. Vi antar at selve gjennomføringen vil ha en varighet av ca. to år. Vi har som intensjon at vi selv skal gjennomføre studien, men få ekstern bistand i form av veiledning.

SLUTTREFLEKSJONER

EuroADAD ble omsatt og tilrettelagt for bruk i Norge i 2004, og SIRUS fikk ansvar for å implementere verktøyet og sertifisere intervjuere. Vi var raskt ute og så at dette verktøyet ville gi nye muligheter også i behandlingssammenhenger, ikke minst i forhold til å skaffe bedre og mer systematisk oversikt over den enkeltes problemomfang. Dette igjen gir muligheter for større presisjon i behandlingsplanleggingen.

Gjennom våre årlige utarbeidelser av rapporter på bakgrunn av inntaksintervjuene har vi pr. i dag god oversikt over ungdomsgruppas problematikk og de endringer som har skjedd de seks årene vi systematisk har gjennomført og registrert intervjuene.

Etter det vi bringer i erfaring er Stiftelsen Klokkergårdens bruk og forvaltning av EuroADAD unik i Norge. Fra 2004 har bruken av EuroADAD stadig kommet til anvendelse i større og større omfang i ulike sammenhenger, både innenfor barnevernet og barne- og ungdomspsykiatrien. Blant annet har BUF-direktoratet igangsatt et stort prøveprosjekt der de undersøker kartleggingsverktøyets nytteverdi på ulike nivåer i egen organisasjon.  

---