Stiftelsen Klokkergården har bygget virksomheten på de grunnleggende elementene til kollektivbevegelsen. Kollektivene representerte et alternativt tilbud i forhold til de mer tradisjonelle behandlingstilbudene som var preget av medisinering og andre  forståelsesmodeller. Kollektivbevegelsen hentet ideer og inspirasjon fra den såkalte Hasselabevegelsen som var etablert i Sverige noen år tidligere. Hassela fikk inspirasjon gjennom den ukrainsk/russiske forfatteren og pedagogen Anton Makarenko.

Hasselabevegelsen var opptatt av utdannelse og oppfostring. Misbrukeren hadde etablert en destruktiv og uhensiktsmessig atferd som hadde sin årsak i opplevelser i barndom og oppvekst og i sin tilværelse som rusmisbruker. Misbruket ble i dette perspektivet et klasseanliggende, og pedagogikken eller behandlingen ble derfor avhengig av politisk og ideologisk skolering der ungdommene måtte ta stilling mot rusmidler, og bli aktive i kampen mot misbruk og urettferdighet. Gjennom behandlingen skulle ungdommens identitet forandres og i dette arbeidet ble det vektlagt at man lærte å etablere nye relasjoner og forandre de gamle. Den viktigste påvirkningsprosessen skjedde i samhandlingen mellom ungdommene og de voksne i kollektivets bofellesskap. Medleverskapet var fundamentet i behandlingen. 

Kollektivbevegelsen også har hentet inspirasjon fra andre behandlingstilnærminger. I denne sammenhengen er det naturlig å trekke fram de terapeutiske samfunn. Denne behandlingstilnærming har sine røtter i et bestemt perspektiv som består av fire sentrale elementer: rusmisbruket, personen i seg selv, rehabilitering og gode leveregler. Det terapeutiske samfunns grunnleggende tilnærmingsmåte med å behandle hele personen gjennom å bruke levefellesskapet, har blitt forsterket og videreutviklet med et bredt spekter av tilleggsfunksjoner relatert til familie, skolegang, yrkesopplæring og fysisk og psykisk helse.

Mens de terapeutiske samfunn var opptatt av frivillighet og deres tilbud stort sett gitt til voksne, var kollektivene opptatt av at ungdommene skulle sikres en framtid uten rus gjennom et behandlingsopplegg der de, om nødvendig, var plassert på tvang.

Det var meget sterke diskusjoner i Norge mellom de som sto for frivillighet og de som mente at tvang var løsningen. Det har vist seg gjennom årene at de som mente at ungdom kunne hjelpes ved tvangsplassering fikk rett. Det er i dag en anerkjennelse for at tvangsplassering av ungdom er et meget nyttig hjelpemiddel i arbeidet med de yngste rusmisbrukerne.

Stiftelsen Klokkergården har bygget videre på og utviklet sitt faglige arbeid i bo- og levefellesskapene, og vårt faglige arbeid er bygget på medleverskap, gruppebehandling og et tilpasset faseprogram som grunnlag for det metodiske arbeidet med ungdommene. Faseprogrammet har blitt utviklet i tråd med kravene om mer individuelt tilrettelagt behandling, men er fortsatt et meget viktig hjelpemiddel for både ungdom og voksne til å måle utvikling og å sette søkelyset på endringsprosesser og måloppnåelse. 

Stiftelsen har hele tiden vært opptatt av hvordan det på best mulig måte kan gis tilbud til målgruppa. Det har vært drevet et betydelig utviklingsarbeid og flere ulike avdelinger er bygget opp siden re-starten i 1988. Stiftelsen framstår i dag med flere ulike avdelinger og som en tiltakskjede i behandlingsarbeidet med ungdommene.

Det har vært en kontinuerlig utviklingsprosess i Stiftelsen når det gjelder innhold i behandlingen. Og de formelle kravene både på individnivå, bemanning, skriftlighet og planer har økt betraktelig i løpet av disse tretti årene. Det har vært nødvendig å tilpasse seg utviklingen innen barnevernfeltet og til den generelle utviklingen i samfunnet.  Behandlingstankegangen og lovverket har endret seg. Barnevernet i Norge har blitt omorganisert, det har kommet godkjenningskrav og det stilles langt større krav til dokumentasjon av det arbeidet vi gjør.

I årene som har gått har Stiftelsen Klokkergården videreutviklet sitt tilbud, og er i dag organisert med ulike avdelinger for å møte ungdommenes behov for behandling, og for å gi et riktig tilbud i ulike faser av behandlingsforløpet; tiltakskjedetenkning.  

Medleverskapet var selve idegrunnlaget for opprettelsen av kollektivene, og er fortsatt helt avgjørende for at vi kan gjennomføre vårt behandlingsprogram. Medleverskap og utvikling av gode relasjoner over tid er grunnlag for vår behandling. Ungdommene og de voksne påvirkes, og er en del av den utviklingen som foregår i alle hverdagslige og behandlingsmessige situasjoner. Det å bo og leve sammen i et fellesskap gir store og mange muligheter til gjensidig påvirkning og læring. At de voksne lever og bor sammen med ungdommene i lengre perioder gjør utviklings- og læringsprosessen intensiv og stabil, og gir en unik mulighet for de voksne i å lykkes med behandlingsarbeidet.  Riktignok har de sammenhengende arbeidsperiodene blitt kortere, men fortsatt bor og lever de ansatte sammen med ungdommene i en periode på 2 uker. I starten var arbeidsperiodene på 6 uker, men arbeidstidsbestemmelser og andre forhold har gjort sitt til at arbeidsperiodene har blitt betydelig kortere. Vi mener likevel at vi fortsatt har et medleverskap, og til sammenligning med tradisjonelle turnuser med 3 skift i døgnet, er vår nåværende arbeidstidsordning en enorm styrke for kontinuiteten og stabiliteten i arbeidet med ungdommene.     

I bo- og levefellesskapet er gruppa en av de viktigste og sterkeste motivasjonene og pådriver for hver enkelts utvikling. Tilbakemeldinger i samlinger, der konstruktive og ærlige reaksjoner på egen atferd blir gitt, både fra voksne og ungdom, er et virkningsfullt og godt verktøy for utvikling. 

Skole og utdanning er viktige kvalifikasjoner i vårt samfunn, og er derfor et viktig element i vår behandling. Samtidig er skole underordnet den generelle behandlingen, og våre skoler samarbeider derfor tett med kollektivene slik at de viktige behandlingsprosessene hos hver enkelt blir ivaretatt og prioritert. De valg og vurderinger vi gjør i forhold til den enkeltes skolegang gjøres derfor i samarbeid med foreldre og barneverntjeneste.

Gjennom over 30 års drift har Stiftelsen bygget opp en unik og mangfoldig erfaring. Vi vet mye om hva ungdom med rusproblemer profitterer på, og vi vet mye om hva ungdom med atferdsproblemer trenger. Denne kunnskapen og erfaringen benytter vi i vårt daglige arbeid.